Sorgen

Jeg hadde det liksom så bra så lenge, og nå er det ikke slik lengre. Det er en sorg. Men jeg kan se på omstendighetene mine og forstå hvorfor det er slik. Men selv om det er omstendighetene mine som gjør meg trist, så gjør ikke det meg mindre trist. Og når jeg er trist er det som om det lille filteret jeg har forsvinner. Det blir borte og jeg klarer ikke holde unna alle de vonde tankene. Alt jeg har gjort feil, alle jeg ikke burde gjort og burde ha gjort. Alt jeg er og gjør som ikke er rett. Jeg prøver så godt jeg kan å snakke den rette sannheten inn i livet mitt, men det er ikke lett. Jeg vil ikke høre. Jeg sier det til og med ut høyt, men det hjelper ikke.  Det er som jeg er fanga i min lille negative boble, og det er ikke slik jeg vil ha det. Jeg vil være glad for troll! Men jeg klarer det bare ikke.

Skjermbilde 2016-07-28 13.49.22

Og nei, jeg vet jeg ikke trenger å være positiv hele tiden, men jeg skulle ønske jeg kunne være litt mindre nedstemt og lei meg iallfall. Jeg vil jo så gjerne, men klarer ikke snu tankegangen min.

Fallhøyde

Jeg merker en ting, og det er det at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle hverdagslige problemer. Før var jeg vandt med at ting gikk imot meg og at jeg var nede. Jeg var destruktiv i både tankemønster og handlingsmønster, men det er jeg ikke lengre. Jeg er normal. Hvis det er noe som heter det. Jeg har det hvertfall bra. Ikke sånn bra at noen kan våge å kalle det mani, men normalt bra. Stabilt og godt. Men på torsdag så kranglet meg og mannen, det var en fillekrangel, og ingenting å ta i vei for, men jeg følte meg kjempe slem, selvom vi var to som kranglet, jeg fortjene å dø. Jeg fortjente å skade meg. Jeg, jeg, jeg, det var meg det var noe galt med.

Det samme i dag, det er noe galt med macen min, og jeg er kjempe fortvila. Jeg har lyst å legge meg ned å gråte, jeg har lyst å skade meg, jeg har lyst å kaste hele macen, jeg har lyst å trøsteshoppe. Men det går ikke! Jeg kan ikke ta på tur for «filleting» som i mine øyne er store mektige ting, jeg ikke vet hvordan jeg skal hanskes med. Jeg er rett og slett ikke vandt med å ha nedturer, for jeg er vandt med at hele livet er en nedtur. 

Så om noen har noen tips om hvordan jeg skal takle nedturer så vær så snill å si i fra, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle det og jeg føler meg litt alene akkurat nå.