Tro meg, jeg har prøvd

13164440_10153571307646179_3438737922889985653_nTro meg, jeg har prøvd, gang på gang, hele tiden, men nå er jeg sliten. Nå orker jeg snart ikke mer. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle «alt» lengre. Kanskje jeg må begynne å takle en og en ting om ganga istedenfor å takle alt på en gang. Kanskje jeg bare må gi opp en og en ting istedenfor alt på en gang. Jeg vet ikke. Dette ble bare rot, men jeg har så mye rot i hodet at til og med lyden fra tastetrykkene på tastaturet gjør vondt. Gid, om noen hadde vært her nå.

Jeg må si det til meg selv.

10388637_10152649014891179_5687353871053910215_nNå holdt jeg på å begynne å skrive dette innlegget på nynorsk, men det vil jeg ikke utsette dere for, så blir på bokmål dette og. Men, som overskrifta sier, jeg må si det til meg selv. Jeg må rett og slett minne meg selv på det, jeg vil ikke være fornøyd med å kravle når jeg har muligheten til å fly. Jeg vil fly, lette, flakse over alt det vonde. Sette meg i høyden og se ned på at problemene mine, det vonde, all sykdommen blir knust som mauren under en sko. Og hvem som knuser? Jo det er min Gud og meg!

Men, som sagt, jeg må minne meg selv på det. I dag er visst en vond dag. Ikke like ille som søndag, men vonde. Jeg har vonde tanker, vonde følelser. Derfor var det så bra at jeg mimra litt på facebook og så at det i fjor på denne dagen delte jeg bildet over på facebook og jeg vil det skal være sant. Eller, det er sant! Jeg skal fly, må bare få tørka vingene først.