Når man både elsker og hater

Jeg vet ikke om jeg skal elske eller hate så jeg gjøre vel begge delene. Både hater og elsker livet. Sommeren er alltid en god tid for meg. Jeg elsker livet. Alt er fint og flott. Ikke forhøyet stemningsleie, men normalt godt stemningsleie. Jeg bare nyter livet, ingenting sykt med det. Det er godt rett og slett.

Men likevel er det noe som er galt, jeg hører, tror og tenker ting som ingen andre. Apekatter på taket. Griser rundt forbi. Geværskudd, eller var det håndgranater? Jeg har ikke så peiling på våpen, jeg vet bare at det var skremmende og skummelt. Jeg lå helt stille i senga og håpte at terroristene ikke skulle finne meg.

Er jeg gal? Holder jeg på å bli psykotisk? Hva er galt med meg? Er jeg bare veldig, veldig sliten eller? Jeg vet ikke hva det er, men jeg vet det skremmer meg.