En levende død

Jeg var en levende død. Gikk på alt for mye medisiner. Ble en zombi. Hadde ingen energi, ingen lyst, intet tiltak, jeg bare levde, var til. Stod opp, spist, hvilte, sov, gikk min faste tur rundt sykehuset, hadde ingen glede i noe, ingen framtidsutsikt. Var bare et menneske helt uten glede, uten håp. Det var fryktelig. Det er det verste jeg noen gang har vært med på. Folk kjente meg ikke igjen, jeg var blitt en annen, en zombi, en levende død uten livsgnist.
Heldigvis har jeg en mor som er observant og tok det opp med kontakten min på psykehuset og jeg trappet ned på medisinene og ble meg selv igjen. Ble lykkelig igjen, fikk livsgnist. Fikk det rett og slett godt, på rette medisiner. Jeg ble lykkelig.

Reklamer