Bokanmeldelse: Er du mett, er du feit

694d75d89464d99e75e2dce5ac68a94495e3d57b1998971ec55d294c

Jeg vil beskrive dette som ei heilt grei bok. Ikke den beste jeg har lest, hverken språklig eller dramaturgisk, men den er verdt å lese. Jeg las den på en togreise eller så det er ei kjapp bok å lese gjennom, billig var den og. Så les den om du får muligheten, men det ingen bok du trenger å streve ræva av deg for å få fatt i.

3

Reklamer

Bokanmelelse: Det tause språket

2b240bed34539028958fc477e68a5b9233aac5828fa2320045bf320c

Jeg las denne boka på ungdomsskolen i norsk fordypning og jeg husker at jeg las den på en time, så da jeg kom over den på biblioteket så måtte jeg sjekke om jeg hadde lest den ordentlig eller bare skumma over den siden jeg husker at jeg las den så fort. Og jeg hadde lest den ordentlig. Boka er skikkelig lettlest og kort så en blir fort ferdig med den.

For å være helt ærlig så syns jeg den var bedre da jeg gikk i 8. klasse enn i dag. Da jeg begynte å lese den denne gangen syns jeg den virket så veldig bra, fordi det første avsnittet i boka er skikkelig bra. Men det var det som var bra. Boka er ei midt på treet bok og jeg vil ikke dømme den for langt ned på treet fordi jeg er eldre og denne boka er ikke beregnet på meg.

Boka er skrevet på en livaktig måte, og griper leseren, men det slår meg at kanskje den heller skulle vært en blogg enn en bok. Men siden den ble gitt ut i 1993 så skjønner jeg godt at den ikke er det. Men jeg syns det er rart at den er gitt ut hos Cappelen og ikke et eller annet annet forlag der man betaler alt selv, men, det var sikkert ikke vanlig det heller i 1993.

Men for å komme til poenget så anbefaler jeg den for ungdomsskoleelever som vil lese ei livaktig og reel bok om spiseforstyrelser. Selv om boka stopper litt raskt og ikke har en ordentlig slutt så er de få sidene boka inneholder vært å lese.

Jeg gir boka en treer, og ville vel gjort det i 2004 og.

3

Bokanmeldelse: Sår

8414af5633fd482705c77da7f5d10e58a993407643847167e556f2bc

Da jeg lånte denne boka på biblioteket så kunne jeg ikke huske hvorfor jeg hadde den på ønskelista mi og for å være helt ærlig så syns jeg den virket dritkjedelig når jeg las bakpå boka og egentlig var den det og. Men det tror jeg var fordi jeg var for gammel for boka. At jeg har tanker i hodet mitt som gjør at boka ikke er så interessante, at jeg og boka ikke er på samme plan.

Men, boka er lettlest, jeg las den ut på en natt. Den gjør vondt å lese. Man kan kjenne på hovedpersonens smerte. Man lever seg inn i den. Den er bra skrevet, ja ekstremt bra skrevet, men likevel er den kjedelig, det må nok være fordi jeg er for gammel, jeg skulle virkelig ønske at denne boka kom ut før den gjorde og at jeg las den før jeg gjorde, for jeg tror det er ei knakende god bok, bare ikke for en jente i min alder.

Jeg gir boka en treer fordi den er så bra skrevet, og jeg så gjerne skulle ønske at jeg las den litt tidligere, for den var veldig kjedelig nå.

3

Bokanmeldelse: Sebrapiken

c8b69c05ec0c7b52902b4f19a8219475ac075f53c243cf3d0189745c

Endelig er er ferdig med Sebrapiken av Sofia Åkerman. Endelig og endelig, er skikkelig trist å være ferdig. Jeg las ekstremt lite i slutten, bare fordi jeg ikke ville bli ferdig med den. Jeg ville bare den skulle være evig. I går skulle jeg egentlig ha lest den ut, men jeg klarte ikke å få meg til å gjøre det, jeg ville bare den skulle vare en dag lengre. Sebrapiken. Jeg syns boka er en vondt i magen og gråte god bok. Jeg tipper boka er veldig bra skrevet og har tenkt å lese den på svensk en gang jeg får tatt meg råd til å kjøpe den på svensk, rett og slett fordi boka jeg las var full av skrivefeil og hadde mye dårlig gramatikk. Spesielt de delene av boka som forma som dikt var veldig dårlig. Egentlig ganske trist siden boka var så pass god som den var. Men, man må se positivt på det, nå har jeg noe å glede meg til, lese den på svensk. Så på en av dei siste sidene i boka så står det om håp. Det står at det var mulig, alt det alle fagfolkene ikke trodde på. Det var mulig, og det var håp. Boka er slik at det blir ikke pllutselig bra. Det blir gradvis. Det er ikke en mirakelbok, det en realistisk bok. Jeg digger den! Den gjør godt. Det er en bok du vokser sammen med. Du får tid på deg, slik at du blir klar for at hovedpersonen skal bli frisk. Du blir frisk med henne, så nær og realistisk er boka. Virkelig en bok jeg anbefaler å låne eller kjøpe!

6

Bokanmeldelse: Kors på halsen

7f6073a599dd9be80d4cf22599771b62b52abd72f8ffec09d24dd7ac

Det værste med boka må være at jeg las den ut så fort. Fikk den i dag og las den ut i dag, det er vel egentlig et godt tegn, men det kunne godt vart litt lengre. Undertittelen på boka er jo tre søstre som selvskading, så det er jo det den handler om. Den yngste søsteren Ida driver med ekstrem selvskading og gjennom hele boka får en høre i hovedsak de to eldre søstrene sine opplevelser, tanker, håp og fortvilelser, men man får også noen korte (og et lengre) innslag av Ida og et av faren. Det er også to kjente fagpersoner, Svein Øverland og Finn Skårderud, som har skrevet forord og etterord og det er om et møte med ise Studsgård. Forord og etterord finner jeg som oftes veldig uintressante, så egentlig vil jeg anbefale med å vente med å lese dette til du har lest ferdig boka. Boka er kanskje litt treg i starteren, men bare fortsett og les. Jeg gikk litt i surr om hvem som var Camilla og hvem som var Helene av søstrene, men jeg føler ikke at det gjorde så mye, rett og slett fordi at det var så sammenbundne og hadde så tett bånd at de nesten ble ett. Som de skriver selv i boka var de to på lag, på lag mot resten av verden til tider, men de skulle kjempe, og de skulle kjempe sammen. Man kan bli veldig oppgitt av boka, og den gir svært lite håp, før i slutten av boka der det er ltit håp, men jeg føler ikke at dette er en bok som skal bringe håp. Jeg føler dette er en bok som sier: «Hei, du er ikke alene. Vi også har noen vi er glad i som skader seg.» Jeg føler det er en bok som skal betrygge pårørende om at de ikke er alene, og derifra så skaper det håp. Kors på halsen er ikke en bok jeg anbefaler hver og en mann, men jeg anbefaler den til dem har er pårørende til folk som skader seg selv. Jeg anbefaler den til kjærester, foreldre, søsken, tanter, onkler, søskenbarn, lærere, alle som har noe med folk som selvskader. Som det står så fint på første side. /Til alle dem som skader seg med vilje./Til alle dem som er glad i dem./Og til alle dem som må hjelpe dem./ Det stemmer. Det står så bra. Les boka, men jeg vet ikke om jeg anbefaler den til deg. Rett og slett fordi boka ikke er for alle, bare for dem som trenger det, innerst inne i hjerterota si. Boka får fire av seks stjerner fra meg. Den fortjener kanskje seks noen steder og to andre steder, derfor får den fire. Den er lettlest og har en ok historie. Den mangler til tider driv i handlingen, men det er ikke en slik bok med handling i. Det er en bok som skal hjelpe mennesker. Det er nettopp derfor jeg egentig ikke vil gi den noen stjerner. Rett og slett fordi noen trenger den, mens andre gjør bare vondt av å lese den. Så lytt til hjerterota di. Skal du lese denne boka?

4

Bokanmeldelse: Stup

218373f51075cc5516a223dc6dd0ce928cc2e7eee3b839ba29e6797e

Jeg tror Stup må være den beste boken Kjersti Scheen har gitt ut. Det er ufattelig flott. Jeg brukte boka som eksempel da jeg skulle skrive om god skjønnlitteratur på skolen. Dette er hva jeg skrev om boka:

Også her i landet har man klart det. Kjersti Scheen utgav i 2004 boka Stup der hun fanger leseren inne i en 17 år gammel jentes liv og hennes harde hverdag med angst. Det er ikke mange bøker som denne som fanger meg så inne i hovedpersonens liv at det rett og slett blir vanskelig å legge fra meg boka. Måten Kjersti Scheen klarer å få fram smerten og panikken hovedpersonen føler er god nok grunn til at boka kommer inn i kategorien god skjønnlitteratur alene, men det er og en historie i boka der man også føler hovedpersonen store kamp om å holde fast på et lite håp.

Følelser er en stor del av en god bok. Mennesker er levende vesener med følelser, derfor er det også så viktig at personene i bøkene har følelser. Følelser som er menneskelige og beskrevet på slik bra måte at leseren kan kjenne dem og ta på dem. Er hovedpersonen glad så skal leseren og bli glad, er hovedpersonen sint så skal leseren virkelig føle sinnet hovedpersonen holder på.

Å skape en bok med følelser har virkelig Kjersti Scheen klart i Stup. Å kunne leve meg så inn som jeg gjorde i Stup er ikke ofte jeg kan, men dette er en bok jeg har grått med, jeg har ledd, jeg har følt håpet, jeg har følt angsten og fortvilelsen hovedpersonen følte.

I en god bok må forfatteren vise følelsene både med historien, miljøbeskrivelsene, følelsesbeskrivelsene og mellom linjene. Å skrive en bok der leseren virkelig får følelsen av å være i boka og føle de samme følelsene som hovedpersonen gjør er ikke bare å skrive hvordan hovedpersonen føler seg, man må vise det i alle ord og tegn. Det er en kunst, en kunst Kjersti Scheen virkelig behersker.

Jeg gir boka en sekser.

6

Bokanmeldelse: De gales hus

d2f676039b917ee209a5bbb9fddbf2ba7d0d3a06445898c6d05c0258

De gales hus av Karin Fossum handler om en ung kvinnes opphold på psykriatisk sykehus. Jeg digger boka, den er humoristisk, men likevel alvorlig til tider. Jeg syns noen av hendelsene i boka kanskje ikke er like realistiske og kanskje ikke alt viser like godt hvordan det er på psykriatisk, men det er grei underholdning. Boka er også filmatisert. Jeg gir boka en sterk femmer. Hadde nok gitt den en sekser om jeg ikke hadde erfaring fra psyk. selv.

5