Hun tok på meg

og det var godt.
Et klapp på skulderen,
som om hun ville meg godt.
Et farvel som betydde på gjensyn
Det varmet og gjorde veldig veldig godt.

Advertisements

Jeg vet ikke hva jeg vil si

Jeg vet ikke hva jeg vil si, jeg vil bare si noe. Si noe om hvordan det er kanskje. Si at det gjør vondt. Si at jeg allerhelst vil bli lagt i narkose for en stund. Slippe å tenke, slippe å forholde meg til noe som helst. Bare slippe alt styret. Slippe å ha det så vondt. Jeg hater å ha det vondt. Det er det værste jeg vet om, og nå har jeg det vondt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg føler meg så alene, selvsagt er jeg ikke alene. Men jeg skulle bare ønske noen kunne spørre hvordan jeg hadde det og oppriktig lure på hvordan jeg har det. Som virkelig vil vite svaret. Jeg skulle ønske noen kunne bry seg, noen kunne gi meg en god klem, noen kunne være der for meg. Ja, jeg er kanskje ute etter oppmerksomhet, men alle trenger oppmerksomhet. Og jeg vet, at når jeg har det vondt, så hjelper en skikkelig klem.

Ja, jeg vet som sagt ikke hva jeg skal si. Jeg skulle bare ønske jeg visste hva jeg skulle gjøre for å gjøre noe bedre, men å klemme seg selv. Det funker ikke.

Jeg ville bare si: Jeg lever enda!

Jeg ville bare si at jeg enda lever, at jeg har vært hos fastlegen min, og er det er mann som er fantastisk i mitt behandlingsapperat så er det han. Han ringte likså godt til AAT og snakka med de, men de var ute på tur, så de ringte han opp igjen etter jeg hadde gått, og de ringte meg igjen, og skal komme opp her i ett-to-tida så får vi se hva som skjer etter det. Viktigest: Jeg lever enda!

De sa til i morgen, nå er det i morgen

desatilimorgen

 

De sa til i morgen, nå er det i morgen, og jeg har ikke hørt noe. Alt av kontorer er stengt nå, jeg burde ha hørt noe til nå. Jeg lovde bare å holde meg i live til i dag, betyr det at når klokka slår tolv i natt står jeg fri til å ta livet av meg? Jeg bare spør, jeg sier ikke jeg skal det. Jeg vil bare si at jeg føler jeg er forlatt. Jeg føler at jeg ikke er verd noe. Jeg føler jeg må ta livet av meg. Jeg vet jo selvsagt at det ikke stemmer, men jeg lovde bare å holde meg i live en dag til …

Og det var godt

Først kom sulten, så kom kvalmen som et stjerneskudd fra himmelen. Jeg sprang til doen satt meg ned, brakk meg et par ganger før jeg stakk fingeren i halsen og spydde. Og det var godt. Bli kvitt litt mat, bli kvitt litt ekkel mat. Ekkel mat som blander seg i magen min. Det var ikke tom der, jeg trenger ikke mer mat, for det var ikke tom der. Jeg kan leve på det litt til. Sult er en falsk følelse.