Det er tungt å sykle i motvind. Og det er det jeg føler jeg gjør nå. Jeg føler jeg sykler i motvind. Tråkker og tråkker, men kommer meg så vidt framover. Og det er så tungt. Og denne gangen er det ikke meg selv som skaper vind, det er andre, og med andre mener jeg dette fantastisk hjelpeapperatet jeg har rundt meg. Selvsagt, jeg har fantastisk folk rundt meg. Men jeg har blåste folk rundt meg og. Eller kanskje er det jeg som er blåst. Jeg som er storkrevd. Jeg som ønsker oppmerksomhet. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg vil ha hjelp, men er ikke sikker på om jeg får det.
Reklamer
Neida.. Du er ikke storkrevd.. Det FINNES mange totalt blåste folk i hjelpeapparatet. Man kan lure på hva de gjør der.
Vi får sette pris på de som fungerer… Men jammen meg er det trått når de som ikke fungerer er på steder som gjør at det settes hindringer i veien for oss.
Ja, må virkelig sette pris på dem som fungerer, kanskje andre kan bli smittet av dem 🙂