Å klippe av seg håret

Det er merkelig hvordan små ting kan være vanskelige, ting som egentlig ikke skulle være noe problem blir plutselig vanskelig og tøft. Slik som å gå til frisøren. I fjor klippet jeg av det lange fine håret mitt en gang jeg var veldig dårlig, det var absolutt ikke kontrollert og ikke pent. Det var faktisk en stor sorg for meg. Det virker kanskje rart, men jeg elsket håret mitt og plutselig en natt ble det borte uten at jeg egentlig ville det. Og nå, som jeg igjen ville fjerne det lange vakre håret mitt kom minnene tilbake og denne fryktelige natten. Var jeg klar og bevisst denne gangen eller var det den irriterende og skremmende impulsiviteten som seiret. Jeg vet ikke, men nå sitter jeg i alle fall på gulvet med bleikemiddel i håret og venter på at rosafargen skal i senere og jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le.