Noen ganger drømmer jeg om helbredelse

Noen ganger drømmer jeg om at Gud skal helbrede meg. At jeg skal bli fri for alle plager og kunne leve et liv som jeg selv tenker at jeg var tenkt til å leve. Men samtidig som jeg tenker at jeg skulle så sårt ønske at jeg kunne bli helbredet fra denne sykdommen så er jeg redd. Jeg vet ikke hvordan det er å leve som frisk. Jeg har i gode perioder måtte ringe til venner for å spørre «Er det normalt å reagere slik her?» «Er det normalt å bli trist når dette og dette skjer?» «Er det normalt å bli sliten av dette?» Det høres kanskje litt rart ut, men jeg vet ikke hvordan livet som frisk er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på vanlige hendelser. Jeg vet ikke hva normale følelser er. Nettopp derfor skremmer det meg litt å bli frisk. Nettopp derfor er jeg litt glad at Gud ikke har grepet inn i min situasjon og helbredet meg fra alle plager. Nettopp derfor er jeg glad for at Gud heller følger meg hver dag på veien mot å bli frisk slik jeg kan vende meg til disse normale følelsene. Slik jeg kan vende meg til å ikke overreagere på småting. Slik jeg kan vende meg til å ha et litt mer stabilt følelsesliv. Slik jeg kan vende meg til å bli frisk før jeg blir det, for en dag skal jeg bli det. Og en dag vil Gud ta bort all plage og smerte. En dag skal jeg møte Han igjen!