Overdrivelse?

Okei, jeg overdreiv kanskje i mitt forgje innlegg da jeg presterte å publisere dette bilde og gav det tittelen meg og behandlerapperatet, men jeg var frustrert og lei meg.  Alle er ikke i mot meg, selvom jeg føler meg litt forlatt da behandleren min syns det er greit at det går over en måned mellom hver gang vi møtes, og kontakten min i psykisk helse skal være borte i en måned. Typisk akkurat nå når jeg trenger henne. Heldigvis har jeg min kjære fastlege igjen da, en som aldri svikter meg. Han gir bare ikke opp. Jeg var hos han i går og da tok vi ørten forskjellige blodprøver til for å finne ut om det vonde er noe fysisk galt med meg. Noe inni meg håper det er noe fysisk som er veldig lett å fikse, ikke noe innvikla tidskrevende som tar hele livet å holde i sjakk. Tenk om jeg bare kunne tatt noen tabletter, en liten kur også var alt godt og vondten var vekke. Tenk hvor himmelsk!